Kilder "Vår gyldne drikk" (Den Norske Bryggeriforening), Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, "Beretninger om øl" (Hroar Dege), "Den store ølboken" (Michael Jackson), Christiansands Bryggeri 125 år (Carl Christiansen), Dansk kjemmside med eget "øl-leksikon", www.arild-hauge.com, "Ølgjerd". "Øl til glede"

Balling, Carl Joseph Napoleon
Tsjekkisk vitenskapsmann, som i 1843 lanserte et målesystem for ekstraktinnhold i øl. Antall "grader balling" brukes fremdeles for å angi ølets tetthet.
Til toppen

Barley Wine
Engelsk betegnelse på svært sterkt overgjæret ale type. Ølet er tungt og maltrikt. Serveres med stuetemperatur og er egnet som drikke etter middagen eller som "sovedrikk". Inneholder fra 6-15 volumprosent alkohol.
Til toppen

Bass Brewers
Et av Storbritanias største bryggerikonsern. Produserer mer enn 1 milliard liter pr år. Har hovedsete i Burton.
Til toppen

Bayerøl
Kommer av "Bayersk øl". Betegnelse fra 1840 årene på det nye undergjærede øl, hvis bryggeteknikk var utviklet i Bayern. Ølet er mørkt med framtredende maltsmak, men er noe svakere forgjæret, slik at maltets smaksemner skal komme mer til sin rett.Inneholder vanligvis mellom 4,4 og 4,7 volumprosent alkohol.
Til toppen

Beger
Små, forholdsvis høye drikkekar uten håndtak
Til toppen

Bekkevold, Hans
Bryggerimester ved CB fra 1862 til 1873. Danske Tuborg syntes at bryggeriet i Kr.Sand hadde slikt et godt øl. De spekulerte på om dette kom av det gode "norske bjergvann" eller så hadde bryggeriet en særs dyktig bryggemester. Bekkevold som opprinnelig var dansk, lot seg overtale og reiste til København og ble sterkt delaktig i arbeidet med å bygge opp Tuborg bryggerier. Han er videre kjent for å være den som innførte pilsnerølet til Danmark (den vi kjenner som "Grøn Tuborg" idag). Han ble meget populær i Danmark. Han døde i 1905.
Til toppen

Berliner Weisse
En klassisk overgjæret øltype. Ettergjæres på flaske og har derfor mye kullsyre En blanding av hvete og byggmalt blir brukt i bryggingen. Ølet er forfriskende med en lett karakter og lavt alkoholinnhold. En sommerdrikk. Serveres ofte "mit schuss", dvs tilsatt fruktsirup.
Til toppen

Berserkerøl
Før vikingene gikk i kamp, drakk de berserkerøl. Ølet var tilsatt et avkok av rød fluesopp. Som kjent er denne soppen giftig i frisk tilstand. I ølet ga den først oppstemthet og deretter kraftige raserianfall, supplert med hallusinasjoner. Utvilsomt en god kampdrikk for den enkelte, men neppe særlig effektiv, hvis de militære sjefer ønsket å ha litt taktisk styr på troppene.
Til toppen

Biere de Garde
Fransk øltype. Overgjæret og ligner mye på engelsk ale. Fra medium til sterk alkoholinnhold.
Til toppen

Bodø Aktiebryggeri
1897-1978. Deretter Norlandsbryggeriet.
Til toppen

Biergarten
Tysk "ølhage". En terasse eller park hvor det serveres øl. Populær møteplass hvor man gjerne tar med niste. Munchen har over 100 av disse, hvor den største er Hirshgarten med 7200 plasser.
Til toppen

Bismark
(I England "Black Velvet). Er en betegnelse på en cocktail bestående av 50% champagne og 50% bokkøl.
Til toppen

Bitberger Brauerei
Produserer et av Tysklands mest utbredte pilsnerøl
Til toppen

Bitter
Britisk, tørr overgjæret øltype, som ofte serveres som fatøl. Har farge fra mørk brun til kopper.
Til toppen

Bjor
I eldre tid brukt som betegnelse på utenlandsk øl. I Norge ble det brygget som et mørkt alkoholsvakt øl av bokkøltypen rundt første verdenskrig.
Til toppen

Bokkøl
Et særlig maltrikt, mørkt (finnes også lyse) og fyldig øl som blir satt pris på av dem som foretrekker "kraftig" øl. Ølet er undergjæret og stammer fra Tyskland. Inneholder vanligvis ca 6,5 volumprosent alkohol.
Til toppen

Boksøl
Ble lansert i USA i 1935.
Til toppen

Bottle conditioned
Øl som er lagret og modnet på flaske eller øl med mye naturlig kullsyre som er utviklet ved å tilsette sukker eller ny gjær.
Til toppen

Brasseries Kronenbourg
Grunnlagt 1664. Frankrikes største bryggerikonsern.
Til toppen

Brauerei Feldschløsschen
Største bryggerigruppen i Sveits.
Til toppen

Brigg
Forgjengeren til lettølet vi finner idag. Ølet var et felles lettøl for medlemsbedriftene i bryggeriforeningen.
Til toppen

Brown Ale
Overgjæret øltype. Et "dessertøl". I England har man to typer av denne med ulik søthetsgrad. Brown Ale servers helst som aperitif.
Til toppen

Bryggepanne
Karet hvor vørteren blir kokt med humle
Til toppen

Bryggeprosessen
5 hoveddeler: malting, brygging, gjæring, lagring og tapping. Se skjematisk oversikt her. Hvert av punktene er også forklart under egne stikkord.
Til toppen

BROM (Bryggeri og mineralvann foreningen)
Bryggeri- og mineralvannforeningen er en bransjeorganisasjon for de norske øl- og mineralvannprodusentene. Stiftet 18 nov 1901.
Foreningen har 17 medlemmer. Det er 5 heltidsansatte i foreningen.
Foreningens formål er å ivareta medlemmens felles interesser overfor myndigheter, forbrukere, kunder, nasjonale og internasjonale institusjoner/organisasjoner og samfunnet forøvrig. Informasjonsvirksomhet overfor media, publikum og myndigheter er også en del av vårt arbeid.
Til toppen

Brygghus
Den del av et bryggeri hvor vørteren blir lagret og kokt med humle.
Til toppen

Brygging
En av hoveddelene i produksjonsprosessen av øl er brygging.
En nøye avveid mengde malt knuses på en mølle og blandes med vann av en bestemt temperatur. Den tykke vellingen man får kalles for mesk. Mesken blir trinnvis oppvarmet til ulike temperaturer slik at alle enzymer skal få mulighet til å virke. Ved 65-70 grader omdannes stivelsen i maltet til sukker. Ved meskingen får man altså trukket ut de mest verdifulle bestanddeler av maltet.
Når denne prosessen er ferdig kalles blandingen for vørter. Vørteren siles, kokes i en bryggepanne og tilsettes humle. Deretter siles humlerester fra og vørteren kjøles. Når vørteren har nådd gjæringstemperatur pumpes den til gjærkarene for gjæring.
Til toppen

Bygg
Råstoffet som gir oss malt. Egner seg godt til ølbrygging, da kornet har mye stivelse og lite protein. Har også god evne til å omdanne stivelse til sukker. Kornet som brukes til å framstille malt, har spirt en tid. Det finnes seksradet og toradet bygg. Den med to rader er mest brukt. Jorden bygget vokser i bør være kalkrik, ikke for lett, og godt gjødslet. Tilstrekkelig med nedbør under veksttiden og tørt under innhøstingen. Bygg har vært dyrket fra yngre steinalder og tilhører gressfamilien.
Til toppen