Kilder Vår gyldne drikk (Den Norske Bryggeriforening), Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, Beretninger om øl (Hroar Dege), Den store ølboken (Michael Jackson), Christiansands Bryggeri 125 år (Carl Christiansen), Dansk kjemmside med eget "øl-leksikon", www.arild-hauge.com, Ølgjerd

Gambrinus
Gambrinus er betraktet som ølets beskytter gjennom hundrevis av år. Ølets konge og svar på Bacchus. Om det er en myte eller en riktig person, vet man ikke. Det kan ha vært hertugen av Brabant, Jan Primus, som regjerte fra 1261 til 1294, og som hadde forsete i Brüssels bryggerlaug. Det kan også ha vært en konge av Flandern og Brabant i det 16. århundre, noe som passer med de belgiske munkers første bruk av humle i øl på samme tid.
Til toppen

Gjær
En encellet soppart som bare er 1/100 mm i tverrmål. Formerer seg ved knoppskyting, og under de rette forutsetninger formerer det seg meget hurtig. Til hver liter vørter regner man å tilsette 5g eller ca 10 milliarder gjærceller.
Livsfunksjonene i gjæren styrer hele gjæringsprosessen i ølproduksjonen. Kvaliteteten på det ferdige øl vil i stor grad avhenge av hvilke egenskaper gjæren har og behandlingen den får. Å endre gjærtype kan endre ølets karakter vesentlig. Derfor har hvert bryggeri sin egen rendyrkede gjærtype framstillt etter Emil Christian Hansen's (1842-1909) metode (bestyrer av Carlsbergslaboratoriets fysiologiavdeling).
Det finnes to hovedtyper gjær: Overgjær og undergjær. Den første stiger opp til overflaten under gjæringen og arbeider ved 20-25 grader. Den siste synker til bunns etter ferdig gjæring og arbeider ved 6-10 grader. Det er undergjær som er mest brukt idag.
Til toppen

Gjæring
En av hoveddelene i produksjonsprosessen av øl er gjæring.
Når vørteren er pumpet over i gjærkarene, tilsettes gjær. Gjæringen bryter maltsukkeret ned i alkohol og kullsyre.Gjæringen foregår ved ca 6-10 grader og holder på i 8-12 døgn, avhengig av øltype og styrkegrad. Først når gjæringen er avsluttet kan vi kalle det for øl. Ølet er nå klar for lagring.
Til toppen

Grønnmalt
Når bladspiren i kornet har vokst til 2/3-3/4 av kornets lengde avbrytes spiringen. Man kaller nå kornet for grønnmalt.
Til toppen

Grønnøl
Før gjæren har samlet seg under hovedgjæringen, er ølet uklart. Ølet kalles da for grønnøl.
Til toppen

Guinness, A.G Son & Co.
Fra Dublin. Et av verdens største bryggerier. Mest kjent for sin sorte stout.
Til toppen

Gulatingsloven
I Gulatingsloven finner vi paragrafer som forteller hvor viktig øl var i gammelt norsk kulturliv.

Enno ei ølgjerd har me lova å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar,
etter vekt, og signa det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred.
Um så ikkje vert gjort, skal det bøtast 3 merker til biskopen.
Men um nokon sit soleis 3 vintrar at han ikke gjer ølgjerdene eller greider dei bøtene
som me har lagt på for kristendomen vår, og han vert sannskyldig i det,
då har han forbrote kvar pening av godset sitt, det eig kongen vår halvt,
men halvt biskopen.

Det sies altså at den som ikke følger påbudet om å brygge øl på 3 år mister hele godset sitt. Halvparten til kongen og den andre halvparten til biskopen.
Til toppen

Gulløl
Tidligere eksportøl. En betegnelse brukt av norske bryggerier fra 1986. Fyldig øl av pilsnertypen med alkolinnhold på ca 5,5 volumprosent.
Til toppen

Halmring eller halmvisk
I gamle dager, når hjemmebrygget bla bra, tok man en krans av halm og dyppet denne i gjæren så den ble godt innsatt. Den ble så hengt opp over ljoren. Her tørket gjæren fort, samtidig som røyken preserverte den. Neste gang man skulle brygge øl, ble halmringen lagt i lunkent øl eller vørter. Gjær som ble behandlet slik kunne holde seg lenge.
Til toppen

Hamar Bryggeri
I 1870-80 årene var dette sannsynligvis Norges største eksportør av øl, med kunder over hele verden.
Til toppen

Hansen, Emil Chr.
Ansatt på Carlsbergs laboratorium fra 1879. Emil Chr. Hansen (1842-1909) var i 1883 den første i verden, som rendyrket ølgjær. Dermed overgikk han sitt forbilde Louis Pasteaur. Gjæren fikk navnet "Saccharomyces carlsbergensis", som den dag i dag danner grunnlag for alt undergjær i ølproduksjon.
Til toppen

H.B Staatlicher Hofbrauhaus
Bryggeri gunnlagt i 1589 av Wilhelm 5. Eies nå av den bayerske stat. Driver restauranten "H, am Platzl", som regnes for å være et av verdens mest berømte ølsteder. Bryggeriet lager bl.a ølet Octoberfestbier.
Til toppen

Hefe
Tysk forstavelse som betyr "gjær", og som antyder et undergjæret øl.
Til toppen

Heiniken
Brygger verdens mest utbredte øl. Grunnlagt i Amsterdam i 1864. Produksjon på mellom 5 og 6 milliarder liter. Brygges på lisens i mange land, deriblandt Norge.
Til toppen

Hell/Helles
"Lyst" eller gyllent øl i Tyskland
Til toppen

Humle
En slyngplante som vokser i mange land, også i Norge. Enkelte klima regnes som spesiellt gode for humle, og den beste regnes å komme fra Bøhmen og Bayern, men også land som England og USA er kjent for god humle.

Det er humleblomsten som brukes til brygging. I denne finnes det små korn av et harpikslignenede stoff (lupulin) som gir ølet en frisk og karakteristisk bittersmak og god aroma. Humlen bidrar til en viss grad også å gi ølet lengre holdbarhet.
Til toppen

Hurlimann
Brygger bl.a verdens sterkeste øl "Samichlaus". Grunnlagt i 1836.
Til toppen

Hvete
Umaltet hvete brukes i noen tilfeller som råfrukt, bl. a. i Belgia.
Til toppen

Hvetemalt
Ølmalt laget av hvete, framfor bygg. Benyttes primært til produksjon av hveteøl.
Til toppen

Hvitmalt
Kalles også luftmalt eller vindtørket malt. Malttype som var vanlig på 1800-tallet. Ble fremstillt på følgende måte: Grønnalten ble spredt i et tynt lag på et loft. Ved hjelp av trekk fra åpne luker og under vending flere ganger om dagen, tørket malten i løpet av 4-6 uker. Metoden sparte dels brensel, og dels var malten nødvendig til datidens ølsorter. Ølet var meget lyst, og av hvitmalt kommer navnet hvitøl, som var datidens mestbryggede øl.
Til toppen