Kilder Vår gyldne drikk (Den Norske Bryggeriforening), Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, Beretninger om øl (Hroar Dege), Den store ølboken (Michael Jackson), Christiansands Bryggeri 125 år (Carl Christiansen), Dansk kjemmside med eget "øl-leksikon", www.arild-hauge.com, Ølgjerd

Pale Ale
Fruktig, kopperfarget og overgjæret øltype med opprinnelse fra England.
Til toppen

Pasteurisering
En prosess hvor ølet blir varmet opp til 60-70 grader for å uskadeliggjøre mikroorganismer. Teknikken gjør ølet mer holdbart. Det finnes flere metoder for pasteurisering, men skjer som regel like før tappingen. CB innførte pasteurisering rundt 1905.
Til toppen

Pasteur, Louis
1822-1895. Fransk kjemiker og biolog. Arbeidet en tid i bryggeribransjen, hvor han bidro til å avsløre gjærens hemmeligheter og dermed la grunnlag for moderne gjæringsfysiologi og bakteriologisk teknikk.
Til toppen

Perle
Ølets perle eller den kullsyre som er i ølet. Den skal være raffinert og elegant, og skal ikke prikke i nesen, slik som med brus.
Til toppen

Peroni
Italias største ølmerke. Brygges ved Birra Peroni Industriale i Roma. Grunnlagt i 1846.
Til toppen

Pils
Lyst og høyt forgjæret øl, gjerne kraftig humlet, slik at ølet får en frisk og noe bitter smak. Orginalen kommer fra byen Plzen i Tsjekkia og skriver seg fra 5 oktober 1842. Inneholder vanligvis mellom 4,4 og 4,7 volumprosent alkohol. I utlandet er ofte pils vesentlig mer bitter enn norsk pils.
Til toppen

Pint
Klassisk britisk måleenhet for øl. Britene bestiller vanligvis en pint eller en "half a pint". En pint rommer 0,568 liter.
Til toppen

Plato
Den mest brukte måleenhet for innbryggingsprosenten i øl. Oppkalt etter Dr. Plato, som fremkom med saccharometeret, som måler nøyaktig ved 20 grader celcius. Dette er også den gjeldende målemetode ifølge et EU-direktiv. Prosent plato er en revidert og mer presis utgave av Balling-målemetoden.
Til toppen

Plzen
By i Böhmen, det nåværende Tsjekkoslovakia. Fødeby for pilsnerølet den 5. oktober 1842. Det var over 200 mindre bryggerier i byen Plzen, da det første større bryggeri åpnet i 1842. Men udrikkelig øl førte til dannelsen av et felles bryggeri, etter at vertshusholderen Vaslav Miewald uttalte: "Det er nødvendig, at vi her i Plzen har godt og billig øl. Alle som har rett til å brygge øl, må slutte seg sammen og bygge et bryggeri".
Til toppen

Porter
I London's "Ale-houses" var det på 1700-tallet vanlig å bestille en halvliter med "Three Threads". Dette var et halvliter blandet opp av 1/3 med ale, 1/3 med "beer" og 1/3 med "twopenny" (det sterkeste ølet).
En brygger kom på ideen å lage et øl som inneholdt alle disse tre øltypene og kalte dette ølet for "Entire". Dette var rundt 1720.
Ølet hadde mye humlesmak og var et sterkt, mørkt øl. Det ble brygget på "bløtt vann". Ølet fikk senere navnet Porter pga dette ølet var spesiellt populært blandt London's portører (porters).
Til toppen

Pot
Gammelt rommål, brukt til bl. a. øl. Tilsvarer 0,966 liter
Til toppen

Pottøl
Svakt øl som ble brygget på restvæsken etter at bokkølet var tappet av. Etterslagsvannet ble deretter gjæret noen dager med overgjær i romtemperatur. Ølet ble ikke lagret, men tappet direkte på såkalte oksehoder, som var kar på inntil 350 liter. Ølet ble solgt direkte fra bryggeriets port, hvor folk hentet det i potter og spann. Pottølet ble også brukt internt og utdelt til bryggeriets ansatte.
Til toppen

Påskebrygg
Et lyst sterkt øl som ble lansert i 1934 for salg om våren. Lansert som "Et kraftig øl for et kraftig folk". Navnet møtte motbør og ble i 1939 byttet til Vårøl.
Til toppen

Rauchbier
Et øl hvor maltet er tørket over åpen ild av bøkeved. Stammer fra Bamberg distriktet i Tyskland. Ølet har en utpreget røksmak, som blir sterkere jo mer man drikker.
Til toppen

Reinheitsgebot
Den klassiske tyske renhetslov for brygging av øl. Ble innført av kurfyrst Wilhelm IV av Bayern i år 1516. Loven foreskrev at øl kun må brygges av vann, malt og humle. I 1516 kjente man ikke tilstrekkelig til gjæringsprosessen, så først senere ble bruken av gjær skrevet inn i loven. Ved Bayerns innlemmelse i forbundsstaten Tyskland i 1919 insisterte bayerne på, at loven om Reinhetsgebot skulle gjelde for hele Tyskland. I 1987 avgjorde en dom ved EU-domstolen, at loven ikke lengre kunne brukes til å holde utenlandsk øl, brygget på råfrukt, ute fra det tyske marked. EU betegnet loven som en teknisk handelshindring. Mange tyske bryggerier bygger fremdeles etter renhetsprinsippene.
Til toppen

Renhetsloven
I Norge kan det ikke etter loven brukes andre råstoffer til framstilling av øl enn de fire klassiske:
Malt, humle, gjær og vann. Loven skriver seg fra 1912, men er opphevet. De fleste bryggerier velger allikevel å følge prinsippene som er nedtegnet i loven.
Til toppen

Ruud, Even
Stifter av CB-Ølets Venner og medlem nr 00001.
Til toppen

Råfrukt
Under betegnelsen råfrukt gjemmer det seg bruken av f. eks. ris eller mais, som avgir lite smak og farge til brygget og derfor med fordel kan brukes, når man ønsker å lage et meget lyst brygg. En annen fordel ved å bruke disse produkter kan være prisen. Ris og mais skal nemlig ikke maltes slik som bygget skal.

I de fleste tilfeller brukes det i større eller mindre grad råfrukt ved brygging av øl, dog ikke i f. eks. Tyskland, Norge eller Grekenland. I visse stouttyper brukes det umaltet bygg, rug eller havre.

Generelt sett må bruken av råfrukt oppfattes som industriølets degenerasjon, da råfrukt kun kan oppfattes som tilsetningstoffer. Bryggerienes argumenter om at bruken av råfrukt skyldes forbrukernes ønske om lettere øltyper holder ikke, da lette øltyper også kan lages på malt eller umaltet bygg. Så det er ikke bare lave avgifter som gjør øl billigere i f.eks Danmark.
Til toppen