Kilder
Vår gyldne drikk (Den Norske Bryggeriforening),
Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon,
Beretninger om øl (Hroar Dege), Den store
ølboken (Michael Jackson), Christiansands
Bryggeri 125 år (Carl Christiansen), Dansk
kjemmside med eget "øl-leksikon",
www.arild-hauge.com, Ølgjerd
Saccharometer
Flytevekt til å måle innbryggingsprosent
og forgjæringsgrad m.m. i øl.
Til
toppen
San
Miguel
Stort spansk bryggerikonsern, med bedrifter i
Madrid og andre spanske byer.
Til
toppen
Scotch Ale
Skotsk, maltrik og overgjæret øl.
Skotske bryggerier er kjent for å produsere
sterke øltyper.
Til
toppen
Serveringstemperatur
Serveringstemperaturen ligger på 8-10 grader.
Ølet er ømfintlig overfor variasjoner
i temperaturen og bør derfor ikke "sjokk"
kjøles i fryseren. Det beste ølet
har kjellertemperatur. Har det stått i kjøleskap
er det ofte for kaldt. La ølet stå
litt i romtemperatur, så kommer smak og
aroma til sin rett.
Til
toppen
Silkar
Et kar hvor skall og andre uoppløste korndeler
blir frasilt vørteren før den skal
kokes med humle.
Til
toppen
Sinebrychoff
Nordens eldste bryggeri fra Helsinki, Finland,
grunnlagt i 1819. Kjente merker er Koff og Karhu.
Til
toppen
Skandinaviske
Bryggerhøiskole
Skolen utdanner bryggerimestere. Ligger i Hellerup
ved København. Skolen finansieres av bryggeriforeninger
i de skandinaviske land.
Til
toppen
Skol
Internasjonal øltype som brygges i flere
land. er navnet på det skandinaviske "skål".
Til
toppen
Smak
Ved smaking på øl spytter man ikke
ølet ut, slik som vinsmakere gjør.
Dette skyldes at humlesmaken (ølets bitterstoff),
smakes med den bakerste del av tungen, nesten
helt nede ved svelget. En proff ølsmaker
har 14 hovedkategorier av smak og duft å
forholde seg til.
Til
toppen
Snippeboller
Ølboller eller skåler med fire flate
ører.
Til
toppen
Spesialøl
Jubileumsøl, sommerøl og andre lokale
varianter. Disse er gjerne smaksvarianter av pils,
ofte litt lysere eller mørkere på
grunn av en annen maltblanding.
Til
toppen
Stamvørter
Et mål for vørterens styrke, og uttrykkes
i prosent (eller antall gram pr 100 gram vørter).
Jo høyere vørterens ekstraktinnhold
er, jo høyere alkoholprosent får
ølet.
Til
toppen
Staup
Et drikkekar, stort sett spannformet. Gikk ofte
på rundgang i drikkelag, og var merket på
innsiden, slik at man kunne følge med på
hvor mye den enkelte hadde drukket. Kom til Norge
fra 1600-tallet.
Til
toppen
Steam beer
Produseres av Anchor Brewery i San Fransisco.
Et spesiellt øl blandet av lager og overgjæret
øl. Bryggeriet ble opprinnelig drevet med
damp, og man har derfor beholdt ordet "steam"
i navnet.
Til
toppen
St . Hansøl
Midtsommerølet i gamle dager. Midtsommerølet ble
drukket eller bør drikkes den 23-24. juni.
Til
toppen
St . Mikkelsøl
Høstølet eller høstfestbrygget i gamle dager,
dengang da man selv lagde øl på gårdene. Oppkalt
etter Sankt Mikkel, hvis navnedag er den 29. september.
Tiden for Mikkelsøl eller høstbrygget er perioden
23.-30. september.
Til
toppen
St .Thomas-øl
Juleølet eller Krist-øl som det hette i gamle
dager. Oppkalt etter den vantro Apostel Thomas,
helgen for byggmestre og ingeniører. St. Thomasdag
er den 21. desember. Dette er den viktigste og
mest betydningsfulle av de gamle øl-høytider.
Til
toppen
Stodderøl
I gamle dager var dette øl brygget på de siste
rester og utvanninger fra masken, som ikke var
meget verd. Ble mye gitt til tiggere.
Til
toppen
Stout
En nesten svart, røstig overgjæret
øltype.Ved bryggingen tørkes malten
på ekstra sterk varme. Den engelske utgaven
er søt, mens den mer berømte irske
typen er tørr.og intens i smaken. Stout
gjenkjennes ved et skum som er gyllent og nesten
kremaktig. Ølet bør ikke serveres
avkjølet. Inneholder 3,5-4 volumprosent
alkohol.
Til
toppen
Støpsetting
Et annet navn for bløtlegging av byggkornet,
og er en del av malteprosessen.
Til
toppen
Svarve
En
ølkanne som man drakk av på Christian IV
tid. Ble benyttet hos almuen ut i 1700-tallet.
Til
toppen
|
